Ørevier (Salix aurita) vokser gjerne på fuktig grunn og er en busk i forhold til seljen som kan vokse til store trær. Ørevieren blomsrer også senere enn seljen der jeg kjenner den, men det kan være fordi stedene er skyggefulle og fuktige områder. Om den får kombinasjon fuktig og solrikt, vil den nok blomstre like tidlig som seljen.
På tomta er det en fordypning der det så lenge jeg kan huske har vokst ørevier. Før min tid var det viktig å “rydde” bort slikt kratt og villniss og få det “åpnet”. Åpent ble det nok, for nordavind og innsyn, og stille ble det også. For uten bladverk og kratt, ingen insekt og larvemat, og dermed har hverken munk, løvsanger, hagesanger og andre fantastiske sangere noen matfat eller gjemmesteder.
Helt fra de første gåsungene er fuglene på matjakt i disse buskene, og det å høre sangen så nært er fantastisk. Jeg hører sangen innendørs, selv uten et eneste vindu åpent!
Desverre er det fremdeles slik at hageeiere ser på kratt som stygt, verdiløst og unødvendig. De vil heller ha noe som koster penger og som gjerne har et subjektivt pent ytre, men som oftest er sterilt ut i fra et lokalt behov for næring. Hagesentrene burde hatt beskrivelser på plantenes etikett som beskrev hvilke insekter og fugler som tiltrekkes av den for på denne måten å opplyse om hvilket mangfold man får med på kjøpet.
Naturlig utbredelse i Europa.
Last updated on 8 November 2024
