Det er ingen øyer her ute, og de redeplassene som finnes blir enten herpet av mennesker, eller mink og katt. Det er et ødelagt stupetårn på den nordlige delen av Ingierstrand bad, og i år prøvde et par seg og fikk lagt egg. Men kort tid senere lå det et knust egg langt inne på land og redet tomt og forlatt. Mest sannsynlig var det en av de som fisker som ble irritert over måkkeskriket og satset på at det ville ta slutt om eggene ble knust. Mon tro om vedkommende har samme “løsningsinnsikt” når det kommer til familie og venner?
Fjordårets kråkerede høyt i en furu her på tomten, ble “okkupert” av en diger brennesle av alle ting! Først trodde jeg den var flydd inn av måker som ville bruke den til å “desinfisere” redet, men den visnet jo aldri. Tidlig i våres var det masse inspiseringer i dette redet, så jeg regnet med at det ville bli noen unger der som skulle få starte livet med et 10 meters fall til bakken. Brenneslen vant, for den ble stor av mye lys og regn. Bra jobbet av kråkene – det sier jo litt om hvor mye jord og leire de har brukt til dette redet! Vi får se til neste år….
Med så mye redeproblemer ønsket jeg å sjekke muligheten til å få hekking til tomten på mitt vis. I våres snekret jeg en liten plattform og satt den opp i et furutre der jeg mente fiskemåken ville ha en best mulig hekkeplass. Fiskemåken er ikke akkurat en imponerende redebygger, så jeg samlet sammen litt tynne kvister, tang, blader og gress og danderte det så det skulle virke innbydene.
I påfølgende dager og uker (det var en kald vår, så det tok sin tid før hekkelysten kom i gang) fulgte jeg med og så at et par til stadighet landet og satte seg på plattformen. Likevel trodde jeg jeg hadde mislyktes, fordi det langt ute i mai fremdeles ikke var tegn til at plattformen var akseptert.
Så en dag var det et egg der. Noen dager senere var det tre! Suksess!
Den høres slik ut:
Koselydene:
Sensommerlyder og ungekall:
Last updated on 6 June 2021
