Vinteren 2008/2009 var usedvanlig snerik og “normal”. I de 20 årene jeg har bodd på Bjørnehodet har jeg kunnet gå på isen kun noen få ganger. Kvelden 23. mars 2009 måtte isen gi tapt for sterk nordavind. Vindretning som er drepende for brygge og land, da det står “rett på”.
Det forunderlige med den kinetiske kraften i isen er at det ser så stille, rolig og ufarlig ut når flakene kommer sigende mot land. Men så stopper jo ikke isen når den treffer land – den bare kommer og kommer. Skyver seg lengre og lengre oppover svaberget. Bratt svaberg! Når isen er 20-30 cm tykk, kan det bøye stål.
Lyden av knitrende, knakende og sigende is er helt utrolig.
Heldigvis ble flakene delt opp av H-jernene, slik at ingen planker brakk, men kun bøyd opp og dratt ut av alle skruene. Is som sto i spenn ble tatt tilbake av høyvann etter noen få timer.
Last updated on 15 December 2020
